Mitt normale liv

Det er egentlig ganske skremmende å tenke på at livet mitt, det skjer nå. Det kan ikke stoppes, men for det så består en vanlig hverdag for meg, at jeg står opp klokka sju om morgenen. Gjør meg klar for skolen og er der i minst fem timer før jeg kommer meg hjem, hvor leksene ligger som en stor haug på gulvet. Alle prøvene og fremføringene ligger på toppen etter rekkefølge de skal gjennomføres. Nå som jeg går på ny skole, merker jeg hvor lite jeg egentlig ser andre personer enn de som jeg bor med under samme tak og de jeg går på skole med. Det går fort flere månder mellom hvert besøk hos mine gamle venner.

Det er ikke bare tungt da. Jeg har en vidunderlig hund som jeg får sett hver dag. Hun kan virkelig få meg til å smile=D. Gjennom alle de vennen jeg føler jeg har mistet kontakten med er det en som er igjen, Camilla. Hun hjelper meg alltid hvis jeg trenger det og ingen har like sær humor som oss to. Det er det deiligste jeg vet: etter en slitsom uka kan vi leie en film og sitte å le til langt på natt.

Dennes negative side har sine positive grener. Dette er livet mitt.